..at vi er spesielle. At ingen tenker akkurat helt sånn som oss og at våre meninger og tanker er unike.
Jeg trodde nok at jeg var en slags heltefigur. Lojal og trofast mot valgene jeg hadde tatt i livet mitt. Alt vi hadde bygd opp sammen, for oss og for barna vi hadde var viktigere enn det jeg så når jeg så meg i speilet.
For jeg var ulykkelig. Veldig. Og jeg var det lenge. Det er ikke noen skyld. Det er sånn man gjør. Man står i det, og står i det. Så står man i det litt til, for man hadde jo tatt en avgjørelse for mange år siden. En man gjerne ville stå for. For når du først kommer ut av skapet med skjeletter og alt så vil du gjerne stå for det. Det var faktisk verre å i fortelle andre at jeg var forelsket i en mann, enn å ta den motsatte da jeg var 20. Da kunne jeg være trassig og i opposisjon. Da sto man på barrikadene og viftet med homoflagget. Jeg står for alt det! Jeg gjør det. Det var det rette for meg da. Men ikke nå.
Nå, som jeg er forelsket i en mann, også kjent som Tromsø, blir jeg enda mer trassig. For holdningene man møter nå føles halvveis nedlatende. "Ja det har vi alltid visst Elisabeth, det var aldri DEG å være lesbisk". "Ja det er ingen overraskelse, det har vi snakket om mange ganger at du nok bare var på villspor". Hva i alle dager. Det er faktisk hundre ganger verre. Jeg føler meg som en drittunge som ikke har visst mitt eget beste.
Men nå er jeg her. Jeg er nå. Jeg står fjellstøtt i mitt eget liv.
Det er helt fint å sitte alene en helg. (ok ganske kjedelig, men jeg trenger ikke en kjæreste for å ha det fint) Jeg kan fint åpne en flaske vin til meg selv og skåle med Jon Almås en fredagskveld jeg.
Det er snart et år siden. Og jeg lever, jeg puster og jeg smiler. Masse.
Ikke veldig unik i verden. Men jeg er meg, her og nå, for alltid.
Amen :)
SvarSlettBlue Nun-skål for valg, for retten til å velge på nytt, og for vissheten om at man er voksen og ansvarlig for sitt eget liv :)
Finn, grip, omfavn, du gjør det med stil og du blomstrer !
Tromsø har gjort deg alt mulig godt, og fremtiden ser lys og lekker ut.
Jeg har ikke tro på at kjærlighet kan være feil, selvom den tapes, selvom den tar slutt. Å elske er aldri galt uansett, og hvilken rolle spiller det om man forelsker seg i gutter eller jenter eller begge deler, kjærlighet handler om alt annet enn fysikk også. Werner -min store store helt- sa at han ikke forelsket seg i gutter eller jenter men i mennesker. Større hjerte enn det kan man ikke ha <3
Elsker deg, Elisabeth, min vakre nordlandstrompet, Polarstjerna vår. Vi er med deg, side ved side, every step of the way :)
Jeg vet utmerket at du klarer deg alene. Det har du også hatt godt av å merke selv også. Nå er det Tromsø. Det synes jeg er mer enn bare litt kult, merker jeg. Og Elisabeth er Elisabeth, hvem du deler dyna med er det ingen som har noe med å gjøre. Makan til kommentarer, merker jeg blir litt målløs her jeg sitter. Og det skal jo, som du vet, litt til..... og jo, du er unik!
SvarSlettHmmm, og jeg som har gått rundt og trodd at det finnes mennesker som kan forelske seg i begge deler?? Er på bærtur jeg da ;)
SvarSlettMan elsker den man elsker.. hvem det er er vel revnende likegyldig for omverdenen bare den personen er snill med deg.