Tromsø og bussfobindelsene der

Tromsø igjen da.
Heldig (ironi for den som ikke skjønte det) som jeg er, med full sykemelding og alt, har jeg funnet billetter opp   til kjæresten som var bortimot gratis.
Legen anbefalte meg å komme meg bort litt og da var det gjort. Så her sitter jeg da, i all ensom majestet og venter på kjæresten som skal komme hjem fra jobb.

Flinke Elisabeth!
Jeg klarte å vimse meg fram til busstoppen fra flyplassen ved hjelp av mr.tromsø himself på telefonen. Kom meg av bussen på relativt riktig sted i byen, men måtte ha hjelp av en meget behjelpelig og hyggelig ung mann for å finn busstoppen til videre reise. En meget presis veibeskrivelse og jeg fant fort fram. Etter litt surring mellom de ulike busskurene fant jeg buss nr. 20 og hoppet på i full fart.
Det skulle jeg slett ikke ha gjort. Jeg stusset litt på at vi ikke kjørte over brua og mot ishavskatedralen, men tvert i mot kjørte ut mot unn og uit. Hmmmm....Hva er dette da? Var det en rute som gikk bortom og tilbake? Det hadde jeg ikke opplevd før. Det var da en veldig lang avstikker? Eller?
Elisabeth trasker frem til bussjåføren og nærmest hvisker "jeg lurer på om jeg er på riktig buss?" Det var jeg ikke. Riktig nr på bussen, men feil vei. *dån*
Heldigvis var busstoppet riktig vei rett over veien og neste buss kom 20 minutter senere.
Mr. Tromsø mente det var farlig å slippe meg løs alene i Tromsø. Jeg vurderte å bli litt snurt men fant ut at jeg nok bare holder litt lav profil.
Tromsøboere er hyggelige mennesker! De smiler og er blide når du spør om hjelp, har tatt feil buss eller ikke helt vet hvor mange stopp det er til du skal av.
Jeg liker meg her, men jeg trenger litt tid til å bli kjent tydeligvis.