Litt frustrert og sånn

Noen ganger samler det seg en hel del ting i livet og blir til en haug det føles litt, ikke vanskelig, men kjedelig å rydde opp i.
Man må sortere hodet og sette alt i sin egen eske, hylle og få en etikett.
Når man tror at den ene eska er ferdig sortert kommer det en lignende faktor og legger seg rett nedenfor hylla sånn at du nesten snubler i den og går ikke på trynet akkurat, men man mister balansen og griper i hylla for å støtte seg på det som allerede er sortert med følgen at en annen eske ramler i gulvet og man må pakke ting inn på nytt som var ferdigsortert i utgangspunktet. Så ligner kanskje innholdet i eskene på hverandre og man får et helsikes puslespill å sette sammen. Typ ti tusen brikker med sol, båter og hav. Ikke helt likt, men ikke helt ulikt heller.
Så nå har ikke akkurat Pandoras eske åpnet seg, men en..Hippokrates' eske åpnet seg og jeg liker den ikke.
Kul som jeg er tar jeg ting pent i andres åsyn, men innvendig der alt er stille og når det er stille omkring en, der er det kaos. Tanker flyr. Det er så mange faktorer og så mange og mye å tenke på.
Jeg vil ut, jeg liker hyller med etiketter, esker og kasser. Pene rene flater og hjørner.