Aviser og sånt

Jeg blir så lei av aviser.
De lager overskrifter som tilsier at det de skriver om i saken er en skandale og en sak som kan ryste deg i din sjel.
Når du da åpner saken er det pjatt og ensidig. Det er ikke alltid at overskriften stemmer overens med sakens innhold.

Det som gjør meg ekstra matt i disse tider er "barnehagegranskningen" som verdens største søppelavis (i norge da) står for.
De legger ut tilstandsrapportene slik de er skrevet i utgangspunktet. De legger ikke ut noe om at ting har blitt utbedret eller tatt til følge umiddelbart.
De krisemaksimerer og lager støy over ting som at det er kø for å bli skiftet bleie på. At det var desinfiseringssprit på badet. Det er ingen tvil om at det er klanderverdige forhold i enkelte barnehager.
Men hvorfor skal de ta alle over en kam. De spiller på følelsene til foreldrene og deres frykt for at barna ikke skal ha det godt i barnehagen.
Jeg elsker jobben min i barnehagen. Jeg gjør det. Uten tvil. Det er det mest meningsfylte jeg kan bruke tida mi på. Jeg tar vare på barna dine.
Jeg vet hvor mange brødskiver han spiser til frokost og hva han liker å gjøre sammen med vennene sine. Jeg vet hva han er redd for og hva som gjør han trygg. Jeg vet når han trenger en klem og når jeg skal holde litt avstand. Hva kosen heter, hva slags sanger han vil høre når han skal sove og jeg vet hva slags mennesker han føler seg mest komfortabel med.
Jeg kjenner barnet ditt, og jeg ser det. Hver dag.
Se det skriver VG ingenting om. Ingenting om alle de fine turene vi har, klemmene og lesestundene.
Ingenting om at vi vasker spy og bæsj. Ingenting om at vi jobber over tida når foreldre heller velger å komme forsent til henting fordi det ikke har noen konsekvenser at de er en halvtime forseine. (det er bare det at jeg skal hente mine egne barn, kjøre dem på trening og spise litt middag)
Det er vi som er inderlig glade i barna dine og jubler når de lærer å gå eller å tisse på do.
Vi som jobber "på gølvet", alle slags omsorgsyrker; Vi er bare der.

Jeg blir litt snurt jeg. Og litt lei meg.