Gårdagen altså!
Eller alle dager jeg tar buss til sykehuset! Jezzezz! Det er 40 minutter hver vei med den vanlige bussen. Det som egentlig tar ti minutter om man kjører den korteste ruta. Men den korte ruta kjører bare om morgenen og om ettermiddagen. Ikke når jeg skal på ul kl 12!
Ta mandag i forrige uke feks. Eller var det onsdag? Nei det var fredag tror jeg. Det var den 24. mai i alle fall. Regn det ut du, jeg hr hjernesmelt i dag.
I alle fall. Opp på sykehuset kl 8 for å ta blodprøver og hjem igjen. Bortover tok jeg den raske ruta-svisj fremme! Hjem igjen- den lange ruta. Hjemme i noen timer, mens jeg ventet på ul. Det var sol ute! Jeg solte meg!
Til sykehuset igjen- den lange ruta
Hjem- Den lange ruta
Kjapp hoderegning tilsier at jeg satt i ca 2 timer på buss den dagen. (forresten så busser jeg i stedet for å kjøre fordi det er håpløst med parkering der borte.)
Men i går da. Langbuss bortover og langbuss hjem igjen.
Og vente på sykehuset. Lenge!
Ul viste i alle fall at eggene, som var litt små på fredag nå har blitt (etter dobbel dose av den ene medisinen) større. Det er åtte stk og de varierer fra 12 mm til 16 mm. De bør være 20 mm når de hentes ut. Det begynner å bli ganske stint der inne! Det merkes!
Og etter at jeg fikk mer hormoner har jeg "fått det". Sånn typ hohohormonella! Ikke veldig. Men nok til at jeg tror kjæresten går litt på tå.
Beskjeden etter gårdagens ul var; Ta sprøyter i to dager til, kom på ul på onsdag også regner vi med at det blir uttak på fredag. Jippi!
Nå har vi brukt omtrent 14 000 på medisiner. Svosj! MEn som en kollega av mannen sa; Du kan ikke sette prislapp på barna! Så det kan vi ikke. Og det gjør vi ikke. Vi bare håper at dette går veien!
FTW!
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Månedsliste
Enkelte perioder i livet er det verdt å hoppe over. Kanskje det egentlig er dem man burde skrive seg gjennom, men nå er jeg klar igjen. Til ...
-
Enkelte perioder i livet er det verdt å hoppe over. Kanskje det egentlig er dem man burde skrive seg gjennom, men nå er jeg klar igjen. Til ...
-
Det å bli mamma ble visst bloggedøden. Men vi lever, vi har det fint, vi koser oss og vi nyter livet.
-
Jeg mistet pappa i fjor. Hjertet hans sluttet bare å virke. Jeg har aldri i mitt liv følt meg så tom som da. Jo, en gang. Da vi mi...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar