Vi var nesten umenneskelig slitne.
Men FOR en dag. FOR en helg og FOR noen flotte mennesker vi har rundt oss.
Vi er så takknemlige og ydmyke overfor all kjærlighet og vennlighet vi har møtt.
Jeg hadde tenkt å skrive en slags dagbok fra dagene, men inntrykkene er så store, og det går fortsatt litt rundt i hodet.
Men jeg skal fortelle litt om selve dagen.
Tante sin lille Kasper som vanligvis er våken kvart over seks fant denne dagen ut at han skulle sove lenge! Han snudde seg til og med bort fra lyset da jeg måtte inn på rommet for å hente saker der inne.
Vi sov på sofaen ser du, mens bror og familien var her. Og soffan er god! Bare for å ha det sagt.
Jeg kom meg i dusjen og fikk renska opp på leggene og vaska grus ut av øynene.
Min bror kokte kaffe til meg og smurte matpakke til frisøren.
Mannen og frankie fikk oss avgårde, meg og Susi altså.
Det gikk så FORT hos frisøren men vi rakk et glass cava og litt mat mellom slagene.
Kvart over tolv kom guttene. Da hadde bunadene kommet på, sminken var fordelt jevnt ut over ansiktet og krona var sydd fast. Jeg har aldri følt meg så FIN før!
Vi kom oss da til kirken etterhvert. Det HØLJEregnet, så vi var helt avhengige av at gutta sørget for paraplakser. Da vi kom til kirken måtte jeg fryktelig tisse og av den grunn møtte vi noen av gjestene før vi egentlig skulle, men det var ikke så farlig. Vi var så fine så! Det kan du se under her!
VI sa ja begge to, til å fortsatt være gift med hverandre, elske og ære osv osv
Det var en flott seremoni men jeg måtte konsentrere meg for å klare å høre etter hva presten vår sa.
Jeg hadde ordnet en overraskelse til mannen under vielsen.
En bekjent av meg hadde tatt oppdraget med å synge sangen "vår" under vielsen.
Da Jørn Are oppdaget det ble han, som jeg hadde håpet på, innmari overrasket! Tårene som trillet fra før bare eskalerte. Det var utrolig rørende, Eline gjorde en virkelig spesiell for oss.
Mamma filmet det hele og det var like rørende å se det etterpå som det var under vielsen. Da vi skulle synge den andre salmen viste det seg at den sto i den BLÅ salmeboken. Så kirketjeneren måtte løpe rundt med blå bøker. Alle fikk bøker. Unntatt brudeparet og forloverene.
Men vi lo og det var bare morsomt. Sånt som kan skje.
Etter vielsen dro vi til fotografering, en morsom opplevelse, om også UTROLIG slitsomt!
Vi har fått et par bilder og det ser veldig bra ut, så vi gleder oss til visningstimen.
Middagen på Rica var god, det gikk litt sakte med maten, men så fikk vi også talene unna!
Mer kommer!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar