Noen ganger er livet så bitterlig urettferdig at jeg blir kvalm av det.
Det er så ufortjent.
Det er så jævlig at det svir.
Ingenting trøster.
Ingen ord kan lette smerten.
For alt blir trivialiteter.
Alt blir platt og meningsløst.
Ingen andres sorg kan gjøre vår mindre.
Men du får en dag i morgen.
Med blanke ark og fargestifter tell.
Eventuelt i overmorgen.
*klem* Fordi det er det eneste jeg kan.
SvarSlett