Sensommer 2014

Bloggen er ikke død.
Bloggen er bare dyktig oversett i sommer.
Det er liksom om vinteren jeg har mest behov for å kommunisere ut litt.

Det har vært en finfin sommer. En sommer med fine stunder. Familie. Venner. Ferie.
Telt (ok det var ikke såå koselig). Hundeutstillinger.

Nå nærmer sommeren seg slutten. Det er bare noen dager igjen av august.
Vi har slått på varmen i gulvene, hentet fram stearinlys, ullsokker og tekopper.
Jeg liker alle årstidene. Men høsten er noe spesielt.
Kan ikke skjønne hvorfor, siden det blir mørkere, kaldere og alt levende går i dvale eller dør.
Men det er unektelig enklere å forholde seg til å kle PÅ seg nok, i stedet for å aldri få av seg nok fordi man koker over av 30 pluss som vi gjorde i sommer. (Sa hun og planla i det stille antrekkene til sydenturen om et par uker)
Jeg begynte å lure litt på hva som egentlig er starten på året. Er det sommeren? Våren? Høna eller egget?
Jeg tror høsten er begynnelsen. For da har du det litt kjipe i vente, med vinter og kaldt og slaps og skjerf før du belønnes med vår og sommer og sol. (Ikke 30 grader og sol. 25 grader og mild bris)
Eller vi kan se på det uten noen slutt eller begynnelse.
Livets høst forresten. Dersom vi skal se på livet som årstidene så er det vel våren som er begynnelsen da.
Nå vaser jeg! Men hva har man ikke et sted å skrive på om ikke for å vase litt?

Så fram med lys, sokker og gode tv serier! Det er tid for kos!