De små tingene som er store for oss. Som at frøkna snart kryper. Som at hun kravler seg fremover i lynets hastighet og vi må løpe beina av oss.
Som at str 56 er byttet ut med str 80 i et tempo vi ikke helt hadde sett for oss. Så klærne vi kjøpte for å vare en stund, i store størrelser, de varte i nøyaktig to mnd. Fra hun lå litt lunt i dressen fra Nøstebarn til at den var aaalt for liten.
Den første jula, den første nyttårsaftenen. De fine kveldene når hun våkner av at vi legger oss og vi faller for fristelsen for å ta henne opp sånn at hun våkner skikkelig. Sånne stunder. Jeg sier det bare, du vet ikke hvordan det er før du er der. Man kan aldri skjønne det før man har kjent en sånn uforbeholden og total kjærlighet. Så stolt man kan være og så hudløs man blir. Alt som har med lille hjertet mitt å gjøre er ALT for meg.
Min lille familie. Vi tre tobeinte og den firbeinte. (Frøkna er strengt tatt firbeint hun også for tida.)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar