tirsdag 10. april 2018

Dag 2


Så dag nummer 2 

Jeg tenkte at hull i veggene kunne få litt oppmerksomhet i dag. 
Vi flyttet jo inn i denne leiligheta vi bor i, i juni i fjor. Om to måneder er det et år siden. 
Leiligheta var og er i behov av oppussing. Ikke så mye oppussing som renovering. 
Badet. Et kapittel for seg som jeg ikke orker å legge tastene borti. 
Men la oss snakke om veggene. Særlig dem på stua. Og dem i gangen. Veggene i stua var dekket med sånn fin glassfiberstrie. Noe forsåvidt hele leiligheta er. Billig sikkert. Og stygt. Veldig stygt. Umulig å legge noe over også, hvis du ikke har lyst til å leke med veggfornyer men det har vi gjort før og det er en helvetes jobb. (sorry, men ordet er på sin plass) 
Så vi (pappa og herren that is) la fine veggplater over. Sånne som du kan male, tapetsere eller hva du vil med. Ikke mdf. 
De ble malt (av pappa) i to fine grønnfarger. (før du spør, olivenlund og balsam) . Når du har spånne fine flate og nymalte flater er det vanskelig å sette hull i dem for å henge opp bilder. 
Veldig vanskelig! Men nå har vi gjort det. Hengt opp bilder, kunst og gardinstenger til og med. De gardinstengene var noget motvillig, men kjipe billige persienner og beslutningsvegring var ingen god kombinasjon så vi plkket frem noen gamle gardiner som til alt overmål passet perfekt. Dermed ble det ingen fancy plissepersienner på meg, men ei jente kan jo drømme for framtida. 
Nok mas om gardiner og hull i veggene. 
Når jeg tenker meg om skal jeg fortelle mer om gangene i morgen. Eller en annen dag. 
Kanskje slenge på et bilde eller to også. 

Oi, hei! Jeg skulle si noe om hull i veggene. I den gamle leiligheta vår hang vi aldri opp noe. 
Vi pakket aldri ut alle eskene våre. Det har vi gjort nå. Satt hull i veggene og pakket ut alle eskene. For så lenge du ikke gjør det, flytter du aldri helt inn. 

1 kommentar:

  1. Vegring for hull i vegg, den kan alle og enhver kjenne på. Når man har pakket ut alt har man flyttet inn. Godt å se dere slår rot nå!

    SvarSlett

Månedsliste

Enkelte perioder i livet er det verdt å hoppe over. Kanskje det egentlig er dem man burde skrive seg gjennom, men nå er jeg klar igjen. Til ...